Prinsen er hentet!

Jeg møtte opp på flyplassen i god tid, og ble henvist til cargoavdelingen. Hunder er nemlig cargo når de reiser alene. Jeg ringte nummeret som sto på lappen, snakket med rette vedkommende, og fikk beskjed om at de skulle komme med hunden. En stund senere kom ei dame kjørende med en sånn bagasjebil, og en logrende glad Goliat ved siden av seg i setet.

Øøøøh... E'n laus?

Joda, den lille tøffingen hadde like så greit massakrert buret sitt, vært løs rundt i lasterommet under turen og hoppet direkte ut på rullebanen da de åpnet bagasjeluka.

Men han var i strålende godt humør, og hadde sjarmert alle i bakkemannskapet direkte i senk:) Da de kom for å hente bagasjen ble han visst båret rundt på armen av den mannen som dirigerte flyet inn til gate'n. Heldigvis stakk han ikke av.


Da vi kom hjem og hundene møttes, var stemningen på topp. Etter en liten stund mente Kine at hun skulle kjefte litt på Goliat fordi han var for nærme meg, og da kan man trygt si at hun fikk seg en overraskelse. Greit nok at han er liten, men all sjarm og søthet var brått vekk, og både Kine og jeg ble litt skeptiske til det lille monsteret:)

Det tok ham altså omtrent fem minutter å bli sjef i huset, og nå tusler Kine vekk bare han løfter litt på leppa og tenker på å knurre.

Dette er bare barnemat i forhold til slemming-looken hans:)

Traveling light er et uttrykk som aldri har vært mer malplassert, og den lille mannen har med seg alt fra egen herlig myk dyne, til eget fotoalbum:) Sjarmerende! Og artig å kunne se hvordan han var han da var liten (mindre).


Og en av de tingene som minnet meg om hvor herlig like Christina og jeg er, var inneburet hans. Det er vel omtrent et så stort bur som Kine burde hatt. Og jeg kan jo nevne at det buret som Kine faktisk har, nok kan romme en liten hest. Eller elefant. Så vi tenker nok ganske likt når det gjelder plassbehov:)


Da buret hans ble ledig, måtte det straks prøves ut.

Og ellers så har vi tatt det herlig med ro og brukt kvelden på å bli kjent. Etter en liten spasertur senket roen seg i familien og hundene inntok hver sin sofa.


Jeg så at noe liksom ikke helt stemte her...

...og joda, ei varm hundeseng gjorde komforten komplett:)

Og med det var dagens hundehjørne over. God helg, folkens:)

31.10.08 22:03



Da er snøen kommet.

Og man kan trygt si at jeg er i godt humør:) En ting som er fintflott med å se verden gjennom nykameraet, er at jeg med litt enkel overeksponering kan forandre...

...en grå og trist finnmarksdag...

...til en lys og flott vanlig vinterdag:)

Jeg er stadig fascinert av utsikten fra skolegården.

Det er så fint og stemningsfullt! (Jeg er klar over at bildene ikke helt klarer å formidle opplevelsen:)

Jeg har funnet fram støvlettene mine, som passer veldig godt inn i miljøet her oppe:)

Det er ikke så mange damer i bygda, og i kveld hadde jeg besøk av omtrent alle sammen (i hvert fall sikkert 70 prosent av dem på "min" alder:) Vi hadde strikkekveld!

Og Malin fikk iverksatt Mona som garnholder, siden hun ikke kan strikke. Jobbe skal man:)


Det strikkes så fort at hendene ikke blir i fokus!

Og i morgen drar jeg tidlig fra jobb for å kjøre til Alta og hente Goliat. Ellers er det fint lite nytt.

30.10.08 22:40



Den lille store Goliat...

Da vi bodde i Trondheim, hadde Kine en herlig liten (veldig tøff) lekekamerat; Jack Russell Terrieren Goliat.

For en stund siden ble jeg kontaktet av en veldig trist hundeeier som prøvde å finne et nytt hjem til den lille prinsen, siden samboeren hennes hadde fått hundeallergi. Jeg tenkte nøye over saken, og fant ut at det rett og slett ville bli for mye styr. Selv om jeg kjenner Goliat og vet at han er helt topp, og har hatt lyst til å eie ham siden første gang jeg så ham, var jeg faktisk voksen nok til å innse at det beste ville være å si nei.

I det siste har jeg likevel begynt å se annerledes på ting, og i går snakket vi litt sammen om saken og avgjørelsen ble tatt; Kine skal få en (liten) storebror!

Det fine med å omplassere hunder blant kjentfolk, er at man kan fortsette å samarbeide for å få ting til å gå opp. Christina ville nemlig gjerne ha ham på ferie til jul og påske og så videre, noe som forenkler opplegget en hel del for meg som er avhengig av å bo hos andre når jeg er hjemme på ferie.

Det spørs egentlig litt om kanskje Emil og Goliat ikke kommer til å bli perlevenner, for å si det sånn:)

Nå er det bare å få organisert det praktiske, så skal vi etter planen ha prinsen her om en stund. Og du verden som jeg gleder meg! Håper alt ordner seg så fort som mulig!

Noen bilder fra Sørlia:

Kine hadde nok også gledet seg om hun visste at kompisen skulle komme og bo sammen med oss :)



Og så hadde hun nok begynt å bli med meg på styrketrening. For han er jaggu ikke lett å banke, selv om han er mye mindre enn henne!

28.10.08 15:55



Da er det offisielt;

Jeg er den personen som man sender tergemeldinger til når man koser seg med riskrem:)

"No et vi dessær å ska sjå på RISenborg-kamp!"

Og jeg kan bare si en ting; MOHAHAHAHAAAAAAA:)

27.10.08 07:29



Weekend:)

Det er herlig å ha fri, da kan vi være ute mens det er skikkelig lyst.

Moloen og småbåthavna i sentrum.

Kirka, den eneste bygningen i bygda som er eldre enn krigen. Alt annet ble brent ned...

Jeg driver og øver meg med manuelle innstillinger på kameraet.

Noe som resulterte i et par sånne bilder før jeg fikk litt mer teken på det:)

En kan si mye rart om nordingene, men de kan det med å bygge broer.

Var det noen som sa Bjarne? :)

Mere weekend...

26.10.08 09:27



Jeg har tømt mobilen for bilder.

For første gang på lenge. Her kommer de altså i vilkårlig rekkefølge:

Dette er han fyren jeg trener sammen med.

I det siste har jeg også fått lov til å trene med de store vektene. Det er flott, fordi tidligere har vi omtrent alltid rotet bort vektene mine mellom seriene (vi løfter annenhver gang, og det er med mildt sagt forskjellig vektmengde) og brukt uforholdsmessig mye tid på å lete etter dem rundt omkring der vi står. Det er flaut.

Kine og jeg har gått tur ute på Kvaløya i det siste.


Reinen har svømt fra øya til fastlandet, så på øya kan Kine trygt gå løs. Det som viste seg å være litt dumt med det konseptet, var at hun fant reinføtter (med hud og hår og klauver og alt) som hun ville ha med seg hjem. Æsj.

Scorpa snur hoder i bygda for tida.

Den høres nemlig ut som et jagerfly. Lite eller ingenting av eksosen kommer ut bak der den egentlig skal ut.


Jeg har kjøpt meg et par artige votter og fått oppskrift av butikkdama. Så jeg har store planer om å strikke maken.

Da jeg satt på Gardermoen og skulle hjem i ferien, traff jeg på DENNE karen helt plutselig:)

Han hadde vært i Russland ei uke! Vi reiste dermed sammen hjem, og det var trivelig og merkelig å møte kjentfolk i Oslo midt på svarte kvelden

Omtrent hver morgen møter Kine og jeg på denne frøkna som er ute alene og lufter seg. "Den blonde" som Andreas kaller henne:)

Da Gunnhild og jeg var på butikken i høstferien så vi morsom vareplassering på Bunnpris:)

...og sist, men ikke minst: når man har tilgang på kopimaskin og morsomme programmer, MÅ man jo nesten få hjertevennene med snusleppene opp på veggen i glass og ramme:)

Fire A4 ark var akkurat passe stort synes jeg:) Så nå blir jeg i godt humør hver gang jeg løfter blikket! Jeg skal fixe den ene skjøten en dag når jeg orker.

Okei, nå er den uryddige, lange og sikkert drepende kjedelige bloggposten over. Kine og jeg skal nemlig bort og være sosiale:)

24.10.08 18:53



Når jeg skal være skikkelig klisjédame...

...og kræsje på sofaen med stillongs, ullsokker, dyne og data, og ei bøtte med is i stedet for middag... Da kan jeg like å finne sånne bilder under lokket på isbøtta:)

It makes my day!

23.10.08 16:51



For årevis siden kjøpte jeg et broderisett.

Det var ikke noe for meg. I sommer innså jeg endelig at det heller aldri ville bli noe for meg, og ga det til mamma. Der fikk det selvsagt komme inn i varmen umiddelbart, og i høstferien fikk jeg det tilbake i en herlig stand:

Neida, bordet er ikke vått. Det er ikke sånn at jeg måtte rydde i en halvtime og vaske det før jeg fikk lagt på duken. Overhodet ikke.

Videre kan jeg dokumentere at mørketida er på vei, og at det er eksotisk utsikt fra skoleporten for en innlandstrønder som meg:)


Og ellers er det fint og flott:)

21.10.08 16:57



Endelig har jeg gjort det.

Jeg har satt meg ned og vært tålmodig og lært meg litt photoshopping.

Livet som ensom finnmarking presser meg til uante høyder:)


Jada mamma, jeg HAR jentelegger!

(Bildene er temmelig store. Dersom det skulle være interesse for å se dem; høyreklikk, view image.)

Til og med støvet på gulvet kan jo redigeres bort:)


Finn førti forskjeller!


De små urenhetene der ble jo bare barnemat etter å ha fixa på leggene på det andre bildet:)

Og det må jeg bare si... Dette er jo intet mindre enn fantastisk! Selvsagt er jeg en real rookie enda (har vel to timers erfaring så langt), men hvilke muligheter! Nå er det slutt på å forkaste bilder på grunn av irriterende detaljer:) Her skal det retusjeres på høyt nivå!

La det være sagt; Denne bloggen har sett sitt SISTE naturlige bilde av bloggskribenten;)

19.10.08 21:00



Det virker som at Kine også hadde det fint i ferien.

Hun var i toppform da jeg hentet henne, og hadde visstnok fått mange nye hundevenner. Det som dama syntes var skikkelig sært, var at hun hadde fått like mange uvenner, uten noen åpenbar grunn. Når hun ble satt i hundegård sammen med en annen hund, visste hun i løpet av sekunder om hun elsket den andre hunden over alt i hele verden, eller om hun hatet den iskaldt. Dette var helt uten at de andre hundene foretok seg noe annet enn å være til, og dama hadde aldri møtt en hund som Kine før. Det sier vel litt, i og med at de har 70 hunder selv, og sikkert har noen hundre andre innom i løpet av et år.

Jeg har aldri nektet på at jeg har tidernas særeste personlighet i en hund, og ble ikke overrasket over denne beskrivelsen:)

Siden vi begge er så fornøyde med å være hjemme igjen i hverandres sære selskap, dro vi like så greit til med en fotosession i dag.

Vi tok ca tusen bilder, og ingen av dem ble bra.


Men vi er vel kanskje bare litt for rare:)

Etter hvert ble vi sykt trøtte.

Kine nektet plent å posere på noe sovebilde, så det ble hun fikk fotografere meg som sov i stedet:)

17.10.08 17:00



Høstferie!

Jeg har vært i hjembygda, truffet trivelige folk, spist god mat, drukket god drikke, og generelt hatt det BRA.

Gunnhild og jeg var på road trip, og hun har bare det kuleste ratt-trekket EVER:)


Fint hår, fin natur.

Fin venninne.

Forresten så har Gunnhild også fått betennelse i kneet, noe som er ikke bare litt komisk. Vi er altså nå tre venninner med samme problem, om enn litt forskjellig årsak og smertegrad. Hvem er det vi har irritert for å pådra oss denne uviljen fra oven?

Gal fotograf foran kamera.


Egentlig har jeg gjort lite og ingenting hele ferien, noe som føles litt rart. Men så husket jeg at det er jo sånn ferier skal være. Jeg har fått kula'n skikkelig og er i toppform til å reise nordover i dag, og dra på arbeid i morgen.

Jeg har fått konstatert at ja, Emil er fortsatt gal.

Men søt.

Hade!

15.10.08 12:32

Læringsdagene i Alta!

You know the drill:)

Riskremblogg nr 2:

Vulkanen Risuv.

Trenger jeg nevne at jeg glemte å stikke innom butikken etter jobb? Da hadde jeg nemlig glemt alle disse bildene. Men nå husker jeg dem igjen..

Jeg trenger kanskje heller ikke å nevne at Bror er like rar som meg. Minst.

08.10.08 16:13



Livet som enstøing...

Blir ikke mye bedre når man mottar gni det inn - meldinger fra Marika (brors bedre halvdel) med bilde av det beste jeg vet i hele verden (nesten).


Det hjelper heller ikke at butikken har stengt for timesvis siden, og at man får så lyst på riskrem at man nesten dør.

Når man så gir uttrykk for denne lengselen etter herlig, smakfull, vidunderlig dessert, er det ingen overraskelse om bror hiver seg på bølgen, og bildene hagler inn.

Det måtte selvsagt gå sport i terginga, og til slutt grenset det nesten mot kunst.

En risbre! Kalt Svartrisen i meldinga jeg fikk.

Livet er herlig, dere! I morgen skal jeg på butikken. For å nesten garantert oppdage at fløten de har gikk ut på dato i forrige uke, og at rødsausen var best før i fjor sommer en gang. Hurra!

07.10.08 21:01



Weekend:)

Del to!

Jeg har i en periode vært veldig bekymret for hva årsaken kunne være til at jeg tilsynelatende har mistet all livsgnist og energi over natten, og jeg fryktet høstdepresjoner eller verre ting. Jeg har gjespet døgnet rundt og i alle slags situasjoner, svimlet rundt på trening, ligget på sofaen hver ledige stund, og lagt meg i titida på kvelden.

Etter ei stund på dette viset slumpet jeg til å lese pakningsvedlegget til medisinen jeg tok for det betente kneet, der trøtthet og svimmelhet ble nevnt som vanlige bivirkninger. Ekstremt lettet og glad slo jeg meg til ro med dette, og tenkte ikke mer på den saken.

Nå er jeg imidlertid ferdig med tablettkuren (uten å ha blitt særlig bedre i kneet), og gjett hva som overfalte meg på lørdags morgen!? Et ekstremanfall av energi! Jeg dro på tur med Kine, derfra direkte på trening hvor jeg sporenstreks igangsatte totalrenovering og ommøblering av styrkerommet (mellom seriene). Makkeren kom med et "du va vældi energisk i dag" da jeg dreiv og lempet rundt på diverse apparater og jeg kjente at ja, ting var annerledes enn de har vært i det siste. Litt treig som jeg er, tok det en stund før jeg satte det hele i sammenheng med medisinen som jeg hadde sluttet med. Men nå er altså ting tilbake til normalen, og jeg må bare si: fy FLATE for en trivsel å ikke være så slapp! Jeg håper virkelig at jeg ALDRI får kronisk tretthetssyndrom eller noe sånt... Bank i bordet.

På lørdag var jeg hos Mona og Andreas på en senere middag.

Det viser seg at både Mona og jeg har ei søster i Tromsø. Hennes var for anledningen her i bygda på besøk.

Det var loppemarked i nabogrenda tidligere på dagen, og Andreas gjorde et og annet kupp. Blant annet en herlig kassettspiller.

Og han tok straks på seg rollen som slesk radiomann.

Kine piler alltid rett bort til barnestolen når vi er der. Kan ikke skjønne hvorfor:)

Som kjent så har ikke jeg TV, og har vel heller ikke sett på TV det siste året. Det jeg oppdaget på lørdag, da vi satt benket med god mat og drikke i sofaen, var at det er ikke bare selve TV-programmene jeg har gått glipp av. Jeg har også havnet helt utenfor dette med selve TV-kulturen. Det å sitte og kommentere og gjøre narr av alle man ser og alt de sier og gjør! Det var skikkelig rart for meg i starten, for jeg har jo helt glemt konseptet. Men det var gøy med en studie av norske lørdagsvaner, utført av en relativt objektiv utenforstående:)

Å herreGUD, ikke bynnj på me der idiotiske historianj igjæn no da...

Ja, GREEEEEIT, vi skjønne ka du meine! Klapp att da, bæstemor!

Kjære mæ, går d an å vår nå my dom??! Allj skjønne jo derre!

Og så videre.

Kort sagt; TV-kveld var trivsel.

06.10.08 16:46



Weekend:)

Del en!

Action!

Da jeg våknet av klokka ufyselig tidlig i går morges, var det en uvant, høy lyd utenfor huset. Halvveis i koma som jeg var, brydde jeg meg ikke stort om det. Det var liksom en slags during som jeg ikke helt klarte å plassere. Da jeg hadde snoozet med mobilen i de sedvanlige 50 minuttene og det var på tide å stå opp, begynte lyden virkelig å tilta. Og da jeg åpnet soveromsdøra, så jeg gjenskinn av blålys som flakket rundt på veggene i leiligheta...

Jeg bor i et hus som er vertikaldelt, altså med to leiligheter ved siden av hverandre. Helvete, tenkte jeg, han fyren i andre enden har satt fyr på huset! Deretter fulgte en noe panisk leting etter en morgenkåpe eller lignende til å ha på meg til brannmennene kom stormende inn:)

Da kåpa var på og jeg våget meg bort til vinduet, fikk jeg se at det var nabohuset som sto i full flamme. Det var helt vilt. Brannmenn over alt, og et totalt overtent hus. Der og da skjønte jeg at jeg aldri vil kunne bli noen freelance pressefotograf, for jeg ble uvel bare ved tanken på å gå ut og fotografere det at noens liv gikk opp i røyk. (Det var ingen som døde da. Men de mistet jo liksom alt i livet likevel.) I ettertid angrer jeg litt, for bildene kunne muligens skaffet meg smør på kaka den siste uka fram til lønning;)

Etter imponerende kort tid hadde brannmennene fått flammene under kontroll, noe som førte til en ENORM mengde med røyk som kom inn i leiligheta mi. Brannsjefen kom og banket på for å vekke meg og forklare meg hva som skjedde (dette var jo sykt tidlig på morgenen), og jeg regnet med at de hadde en slags dør til dør - aksjon i nabolaget. Da Kine og jeg litt etter gikk ut på vår sedvanlige morgentur, skjønte vi litt mer. Det var bare meg de banket på hos, for det var bare mitt hus som ble truffet. Røyken gikk som en grå kanal rett fra brannen, over veien og stanget mot leligheta mi.

Så er det altså INTET snev av sannhet i turspøken om at røyken treffer den som nyligst har fått seg noe;)

På jobb fikk jeg fort kallenavnet jenta i røyken siden man kjente røyklukta i korridorene ti minutter etter at jeg hadde passert, og man kunne lokalisere meg ganske nøyaktig kun ved hjelp av luktesansen. Eimen ble visst ubehagelig allerede da man entret naborommet til der jeg oppholdt meg. Trivsel!

Og da fikk jeg merke litt hvor ekstremt liten denne bygda faktisk er. Jeg sto altså opp, ble røyket ut, dro på arbeid, og gikk til undervisning. Hvorpå alle elevene mine spent ventet med spørsmål om hvordan det var å våkne i en leilighet full av røyk. Ingen røyk uten ild, ryktene sprer seg som ild i tørt gress her i bygda og så videre:)

Det som var enda litt rarere, var at da vi var på tur i går kveld sto huset der svart og ynkelig og totalskadd. Og da vi gikk på tur i morges var det mye mindre igjen av det. For det var visst ny runde med vill brann og påfølgende -slokning i natt. Rett etter at brannvesenet var der og kontrollerte at alt var ok. Så det er visst liten tvil om at noen driver og tenner på. Og liten tvil om at jeg har godt sovehjerte.

Og jeg skal henge opp røykvarsleren min ordentlig i kveld... Det er nok slutt på å ha den liggende slengt på kommoden nå ja.



Sånt noe er ikke akkurat dagligdags i Finnbyen!

En liten digresjon... Skiltet på huset der jeg bor. Jeg er ganske avslappet når jeg maler, men noen er tydeligvis verre:)


Over til noe HELT annet; på fredag er det slipsdag på skolen, etter rektors initiativ. Jeg var entusiastisk da dette først ble nevnt, men ble diskriminerende nok fortalt at jeg ikke fikk delta. Jeg har derfor gjort fredagen til skjørtedagen, og vi har da blitt noen skjørtedamer etter hvert:)

Da jeg i dag oppdaget at til og med skoene matchet genseren med svart mot rosaglitter, ja da var det liten tvil om at Andreas og jeg måtte stoppe og ta bilde på vei til bilen etter jobb. Og jeg er selvfølgelig blitt stemplet som hun rare som legger fram klær og matchende sko til neste dag på kvelden før hun legger seg. Tilfeldigheter, prøvde jeg å forklare, men for døve ører.

Ganske vanskelig å få til en "pose" der det vises da. Men humøret og entusiasmen er som vanlig på topp! :)

03.10.08 17:42



Ny måned, nye muligheter.

De artigste søkeuttrykkene i september:

jentevors bilder Javel? Saklig søk. Noen er desperate:)

bebilete Her må jeg si jeg er litt i tvil både om hva dette er, og når det gjelder hva jeg kan ha skrevet om emnet.

dusjbilder Mulig man ikke var på leit etter bilder av en gul hund med skum på nebbet.

blondiner bruker lange hansker MohahahaHAAA!

skohylle shabby Du er på rett plass, min venn. Her er alt shabby.

fugler i veggen Vært der, gjort det. Flere år på rad. Anbefales ikke.

Har dere tid til å lese litt mer, anbefaler jeg å trykke right here

01.10.08 18:23