Løøøørdag.
Hundekjørerkarene har trent oppover dalen i hele høst. Da det var bart fikk de topptrente hundene dra bilene, nå som snøen har kommet har de naturlig nok konvertert til lett hundekjøreslede.
Jeg lurte litt på hvorfor stemningen var så dårlig da vi innhentet en av dem i går på turen vår. Jeg smilte og hilste, han snudde seg bare framover og husjet på hundene. Men da vi hadde hengt på en kilometer eller så, begynte han å plukke opp alt som kunne herke på sleden, samtidig som han igjen husjet på hundene. Så skjønte jeg det.
Når man har et åttespann som har ligget i hardtrening i månedsvis, er det tydeligvis ganske kjedelig å bli innhentet av dette tospannet:
Med en gal dame bak, som har intet mindre enn verdens mest ugly friteknikk på ski. Vi snakker type Bambi on ice høy på amfetamin. Men det går da framover:)
Anne Kristine var her omtrent hele dagen etter kafeen, og hjalp meg med malinga. Jeg er evig takknemlig. Og jeg har funnet ut at hvis man bare maskerer skikkelig, så er det nesten så det er litt GØY å male. Sykt sykt.
Håper det blir trivsel når møblene spres litt ut fra midten på stua.
Sent på kvelden dro hundene og jeg en tur over veien på gløgg. Trivelig:)
Og i dag har jeg vært og testet fjellskiene som jeg kjøpte i sommer. De funket.
Så ser man hvor de er til enhver tid, også når de er løse her i mørket. Takk til Bror for innkjøp og sending av dioder.
Nå blir det vel litt mer maling og litt sofaliv.
30.11.08 15:16
Da er det offisielt;
jeg blir her til jeg dør.
Neida, det er jeg vel ikke. Men jeg HATER å male. Så når hele leiligheta er fresh og fin, skal jeg bli her i ti år minst. For å nyte resultatet av innsatsen:)
På torsdag ble jeg skikkelig dårlig, måtte dra hjem fra jobb og lå på sofaen og sov i fem timer. Før det ble en bitteliten tur ut med hundene mens jeg sto sammenkrøket og prøvde å unngå å spy / besvime. Da jeg kom hjem etter jobb på fredag og dro i gang dette prosjektet, var derfor Kine meget misfornøyd med å ha meg som foresatt. Hun ville ut på TUR, og klagde sin arme nød. Etter en liten luftetur ut rundt huset, smatt hun derfor av seg halsbåndet da jeg ville ha henne med inn. Og stakk av.
Etter en førti minutters jakt rundt i nabolaget der det meste ble prøvd for å få tak i henne, forsvant hun og jeg måtte innse nederlaget og gå hjem. Har hun ikke tenkt det, så får jeg ikke tak i henne uansett. Jeg håpet hun ville komme hjem selv etter en stund. Men da klokka nærmet seg midnatt, og hun hadde vært ute i tre timer måtte jeg ut og lete igjen.
Etter kort tid var halve bygda engasjert i manngarden, og ved hjelp av lokkematen Fiona lekefrøken, fikk vi tak i guldyret til slutt.
I dag var jeg oppe i otta og lempet stål. Nå skal vi på skitur. Så skal jeg på kafé. Og så skal jeg MALE. Hurra:)
29.11.08 11:52
På lørdag snakket vi litt om...
...hvordan man kommer i kontakt med de lokale, utenom den lille kjernen som frekventerer det pedagogiske miljøet. Jeg tror nemlig litt på at de som ikke er pedagoger er vel så interessante som vennemateriale for meg. Da vi hadde tilbakelagt snakket om å by på seg selv og snakke med folk man møtte på og funnet ut at det ikke var der problemet lå for min del, landet vi på at det meste ville løse seg så snart skutersesongen er i gang og jeg har kjøpt meg bapert.
Likevel bør man jo satse hardt og være med på det som har interesse, særlig når man bor på en så liten plass og det ikke er stort som arrangeres. På mandag var jeg derfor i hallen med den nyoppstartede skytterklubben.
Jeg fikk starte med å prøve en bue, mens hele gjengen så på. Nooooe skjelven i hendene leverte jeg denne rekka...
Pilene kom i jevn rekkefølge inn mot midten etter hvert som jeg skjønte hvor mye over jeg måtte sikte.
Thomas viste seg å være helt rå med salong, så vi søringene kom da ut av det med æren i behold:) (Her er han for øvrig avbildet med buen, ikke med geværet;)
I kjent stil heiv jeg meg med på salongskytinga jeg også. Det var gøy, og sjefen sjøl hadde tro på at vi skulle reise rundt og konkurrere etter hvert. Det får vi nå se på, men jeg vil nok i alle fall bli med og skyte for moro:) De har store planer om en utendørsbane med tiden, og da blir det vel leirdueskyting for alle penga.
25.11.08 16:23
Pling, pling!
Jeg er i et kreativt vakum for tida.
Altså klarer jeg ikke helt å bli i humør til å formidle noe. Jeg har innimellom noen tanker om noe jeg kunne ha skrevet om, men så ender det opp med at jeg heller finner på noe annet. Så det. Her kommer noen bilder fra dagens tur, da vi kom oss ut mens det enda var grålysning (i tolvtida).
Jeg fant igjen en refleksvest fra da Kine var beibi, så nå har vi alle tre like vester. Min har litt annerledes fasong da.
Og i kveld blir det kalas. Shalabing! :)
22.11.08 15:42
Ikke fullt så super mandag.
Det har snødd en del i helga. Jeg og Scorpa har jo temmelig velutviklede offroad - skills, så jeg satset på å vente med det store snømåkingsskippertaket til jeg fikk kjøpt meg egen snøskuffe i løpet av uka. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningene var Scorpas kaldstartlune, og kommunens herlige gentlemen som brøyter gårdsplassen min full av nydelig hardpakket snø.
Mandags morgen startet selvfølgelig med at Scorpa drakk bensin med samme innstilling som frøken Berg bestiller Cuba Libre to minutter før baren stenger. Støyp nedpå! Alle som har prøvd dette, vet vel at man kan bli litt slapp når det blir litt for mye, og det fikk også Scorpejævelen erfare. Den stoppet strategisk nok midt i snøkanten og nektet å starte igjen. Der ble det stående som et monument over søringdamas klønete bilkjøring, og alle naboene gikk selvsagt ut i fra at jeg hadde kjørt meg fast. Jeg prøvde til og med å rygge litt på starteren da jeg skjønte at alt håp var ute, men akk det var så lite liv i Scorpa at det var ikke sjangs. Heldigvis fikk jeg skyss til arbeid så jeg kom bare litt for sent, og på veien dit forbannet jeg meg selv for at jeg ikke åpnet panseret og satte på batteriladeren.
Hadde jeg husket den lille detaljen, hadde jeg kanskje sluppet alle de ekle kommentarene i dag med Velkommen til Finnmark og så videre fordi jeg tilsynelatende hadde kjørt meg fast. ALLE hadde selvsagt sett bilen og trukket sine slutninger.
Til en forandring så ble jeg litt igjen på jobb etter arbeidstid i går, og ruslet ut med bilnøklene i hånda etter at alle andre hadde kjørt. Snakk om å være litt distré, og snakk om å bli litt skuffet da bilen ikke var der og jeg var alene i ødemarka.
Heldigvis fikk jeg hivd meg med i bilen til noen av naboene som kom på SFO - henting, og faren i huset stilte opp på bilredning utpå kvelden. For når Scorpa har fått nok, er det ingenting å gjøre annet enn å slepe. Det hørtes ut som noen skjøt med kanon i byggefeltet da vi cruiset forbi, og etter en kilometer stoppet fyren og kom gapskrattende bort til meg, imponert over stikkflammene og krigslydeffektene som søringbilen bød på.
Etter noen kilometer med poffing og flammeshow startet Scorpejævelen endelig, og siden har alt fungert smertefritt.
Men for å si det sånn; motorvarmer og tidsur er igjen tatt i bruk. Og da jeg skulle ut med skjøteledningen fikk jeg endelig se en av fordelene med finnmarkingenes håndverkerarbeid; det er så stor glipe mellom ytterdøra og karmen at man ser ut når døra er igjen. Men andre ord kan jeg sikkert legge både to og tre ledninger ut der uten at det blir vanskelig å få lukket og låst:)
18.11.08 16:47
Super søndag.
Det er så rart med det. Da jeg først kom hit, så var ting litt sånn trist. Jeg var 1500 km unna alle jeg kjenner, jeg bodde i en temmelig crappy leilighet, jeg var rimelig skutt hver dag etter jobben og dagene var ganske apatiske. Spesielt helgene; jeg sto opp og så var det egentlig bare å vente til jeg skulle legge meg.
Og plutselig en dag, så merket jeg at ting har ordnet seg. Alt er bra. Jeg er rett og slett lykkelig. Jeg er fortsatt 1500 km unna de som jeg kjenner aller best, men jeg har en omgangskrets her også nå. Jeg har dratt i gang hundetrening en dag i uka (forsnakkelse i f**la da ivrige hundedamer mente at jeg mååååtte hjelpe dem med de søte og rampete hundene deres), jeg trener tre dager i uka, på torsdager er det strippeklubb, jeg har to herlige hunder som er med på tur hver dag, og jeg har generelt ting å holde på med.
Jeg er glad når jeg våkner om morgenen. Jeg har en leilighet som er bare min, og den har faktisk blitt et trivelig sted å være. Jeg har jo aldri vært hjemme alene mer enn to timer tidligere i livet, og nå gjør det meg glad å kunne være for meg selv. Hjemme der bare jeg bor, der det er sånn som jeg har ordnet det eller sånn som jeg eventuelt har rotet det.
Og til slutt så er det jo også sånn at jeg ikke lenger er skutt etter arbeid, men klar for verden.
Det er merkelig hvordan ting bare ordner seg av seg selv helt uten at man merker det før alt plutselig er bra:)
Så var jeg og løftet rundt på litt stål, før det ble...
Kine har en aktiviseringsleke der man putter inn godbiter (eller bare dagens tørrfor) og så må hun puffe rundt på den så bitene kommer ut gjennom et lite hull øverst og hun kan plukke dem opp en etter en. Dette krever litt innsats og innsikt fra hennes side, og er "billig" aktivisering (krever fint lite av meg). I dag tok vi den fram, og Goliat fikk også prøve. Men denne karen er besatt av å leke. Han tapetserte altså hele gulvet med godbiter som han er veldig glad i, men hans prosjekt var å få tatt livet av den helvetes røde plastgreia. :)
16.11.08 22:00
Movie night.
Jeg har også lånt med meg en projektor og en boom blaster hjem i helga. FOR et konsept:) Hjemmekino deluxe!
Jeg arrangerte altså filmkveld hjemme hos meg i kveld, jeg serverte faktisk scampi og greier. Jeg er blitt voksen! Eller noe. Trivelig var det i hvert fall.
Hvem trenger TV når man har kvadratmetersvis med stuevegg? Jeg er litt smålei av at alle er så sjokkerte når det kommer fram at jeg verken har eller har lyst på TV. Og når den dagen kommer at jeg har litt penger til overs, så blir det nok heller en projektor. Mye billigere, og mye bedre.
Forresten så er det litt gøy at Goliat sjarmerer alle menn han møter på sin vei, selv de som vanligvis ikke liker hunder. De liker at han er så tøff, og overraskende nok så er det visst stas at han er så bitteliten. Det er akkurat som at de ikke merker at Kine er like tøff. Og i tillegg skulle en jo tro at det var mer maskulint med en større hund. Men hun er jo jente, så det teller vel ikke.Jeg har stor sympati for stakkars storejenta som ikke får like mye oppmerksomhet, samtidig som jeg synes det er kult at lillegutten har blitt invitert med på alt fra joggeturer til fotball-TV-kvelder sammen med gutta:)
15.11.08 23:40
Små forhold.
Ikke bare disponerer vi svømmehall, gymsal, styrkerom og generelt hele skolen så mye vi vil på fritida. Arbeidsgiveren er nemlig også så gem at man får låne med seg effekter hjem hvis man er snill og forsiktig (og det er jo de to ordene som definerer meg.).
Min Canon EOS 400 D og jeg har derfor hatt en date med skolens Velbon CX 586. (Jeg har lånt med meg et stativ.) Og nå merker jeg noen artige sider ved det å ha et objektiv som koster mer enn det bilen min gjør.
Ja, og så er jeg på riskremkjøret igjen. Jeg har jo tenkt litt på dette i det siste; hvorfor er det ikke JEG som spiser riskrem til dessert, jeg som synes at det er det nest beste i hele verden? Hvorfor er det ikke jeg som sender artige riskrembilder og plager andre? Da jeg i dag spiste riskrem til middag for fjerde dag på rad, husket jeg hvorfor. Det er fordi jeg spiser ikke riskrem til dessert dersom jeg har det i huset. Jeg spiser det til middag. Og til kveldsmat. Og til lunsj. Jeg er altså ikke i stand til å administrere et normalt kosthold dersom jeg har tilgang på denne herligheten.
14.11.08 22:29
Det er mye på gang for tida.
Derfor har de siste dagene vært litt tamme for hundene sin del. Det har gått fint til nå, men da jeg kom hjem i tretida i dag syntes Goliat at det virkelig var på tide å finne på noe.
Hundetreneren dro derfor i gang ei totalt nyttesløs men veldig morsom økt. Hovedrekvisitten var ei gullpute fra Egypt, og vi hadde det kjempegøy alle tre vekselvis. Den som var i dårligst humør var den hunden som satt i buret og ventet på tur:)
Det er kjempemorsomt å se tankevirksomheten i knøttene når man bare står helt passiv og venter på at de skal gjøre noe. Så må de bare prøve seg fram da vettu - kjempegreit for rakkerungene å bruke nøtta litt. Først fikk de klikk og godbit for å se på puta, etter noen sånne måtte de gå litt mot den før klikket kom, og så videre.
Og det tok litt tid før hun skjønte at hun skulle prøve å sette baklabbene på puta for å si det sånn. Men det ble da til slutt:) Legg merke til at begge hundene peser som bare det; tydeligvis så tar det på å trene hjernen også.
Og så var de begge blitt så glade at de dro til med litt vennlig herjing.
Ja, og så har jeg reparert buret til Goliat slik at det i det minste skal duge til bilbur. Etter råd fra Bror dro jeg faktisk med Scorpa ned til fiskebruket i nattens mulm og mørke og rappet ei fiskekasse:) DA følte jeg meg kriminell da! Litt stikksaging, drilling, tokomponentslim og skruing senere, så det slik ut:
13.11.08 16:48
Dagens beste råd:)
Skal man ha med hund på fly, må man først booke billetter som vanlig på nettet, for så å ringe kundeservice og søke om å få med hunden(e). Og når flyreisen skal foregå tett inn mot jul, er det jaggu ikke bare bare å få ting til å gå i orden.
Jeg hadde derfor brukt den siste timen på å ringe diverse avdelinger i SAS og Widerøe for å endre søknader jeg hadde fått avslag på, endre burstørrelse, endre avganger, endre feil som ble gjort av de på bookingavdelingen, endre feil som ble gjort av de i det andre flyselskapet, sjekke regler, sjekke kapasitet i lasterom på Widerøes propellfly og så videre. I tillegg hadde jeg ringt hurtigruten for å sjekke priser, og jeg hadde undersøkt prisene på hundehotell her i Finnmark (begge var hårreisende for å si det mildt).
Jeg hadde altså gjort alt som var menneskelig mulig for å få ordnet reisen, og konklusjonen var at SAS sitt hovedkontor i Købehavn skulle ta saken derfra, og prøve sitt beste for å ordne det slik at jeg og hundene kom oss hjem til jul. Noe varm i toppen ruslet jeg ut til lærerværelset for å ordne meg mat, mens jeg i fullt alvor begynte å planlegge å kjøre hjem til jul med Scorpa. Siden jeg er like vanskelig å tolke som en åpen bok, fikk jeg relativt raskt spørsmål om hva som var i veien.
Jeg repliserte med et noe oppgitt: Det er et helvetes styr med flyreisen hjem til jul, det er ikke sikkert hundene får bli med. Hvorpå jeg fikk intet mindre enn dagens absolutt beste råd:
Kanskje du skal prøve å ringe til SAS..?
Ha. Ha. Haaaaa. Takk for tipset, DET skal jeg prøve.
Forresten så ordnet det seg til slutt, etter x antall dager med prakk, og en ombooking. Vi kommer og gjør Trøndelag utrygt den 22. desember.
Famous quotes-siden er oppdatert:)
11.11.08 16:30
Hvis man bestiller ting på internett...
...fra Amerika, så tar det temmelig lang tid før det er framme. Og på den tida kan man jo ha funnet ut mye forskjellig.
For eksempel kan man ha funnet ut at man trives best uten en (fast:) deiligmann.
Så la oss si det sånn; neste gang jeg skal være klisjédame med dyne, ullsokker og ei bøtte is i sofaen, så har jeg alle klisjédame-effektene på plass.
Og mamma, det trykket handler om at jeg liker å sykle meg en tur på morgenen. Ja det gjør det.
10.11.08 17:22
Zzzzøndag.
Natta forløp relativt rolig, med barnepass til i halv totida etterfulgt av en tur hjemom for å pusle litt en times tid før jeg hentet noen kolleger som var på bygdefest på øya. Jeg tok altså ansvar for å legge til rette slik at gjengen fikk hatt det gøy - så får jeg heller ta igjen det tapte om ei uke.
I dag ble det ei treningsøkt sammen med makkeren og hans sykelig sterke kompis som var på helgebesøk - og etterpå dro vi og Malin til Skaidi og spiste på restaurant til vi nesten sprakk alle sammen. På vei hjem kom vi i snakk om avstander oppover i dalen der hundene og jeg pleier å gå, og det viste seg at jeg går omtrent ei mil hver dag. Ikke rart kneet har blitt vondt igjen. Jeg skal roe reka litt i tida som kommer.
Uansett; i dag fikk jeg tatt noen bilder av nordlyset da vi gikk mila vår! Det var litt tamt, det er mer futt i det når temperaturen kryper under null.
Okei folkens, det ble veldig mange litt halvdårlige bilder, men nå skjønner dere i alle fall litt hvordan nordlyset er til daglig her oppe:)
09.11.08 22:30
Rolighelg.
Da jeg og hundene var på vei opp til Handelstind i dag, ble vi plukket opp av Fiona & Co som kjørte forbi og skulle på tur. Vi ble med på deres opplegg, og det var kjempetrivelig.
Og nå er vi rett over veien og sitter barnevakt, alle tre. (Det er faktisk så nærme at jeg tar inn mitt eget trådløse nettverk og greier:)
Jeg merker at det er koselig med en rolig helg også. Selv om det skar i hjertet da jeg ble invitert bort på drinker og måtte si nei, jeg skal være barnevakt. Det føltes SÅ 1998 liksom. Men i morgen, da er jeg nok glad for prioriteringene jeg gjorde i kveld:)
08.11.08 23:02
Jeg ble litt freaked out da jeg hentet posten i dag...
...og så at jeg hadde fått en brosjyre med bilde av Kine og meg på utsida. Heldigvis viste det seg da jeg åpnet den at det var en personlig brosjyre fra fame - fotografene, med et utvalg bilder fra den gangen vi var der. Litt morsomt å se igjen bildene; jeg hadde helt glemt alle dem som jeg ikke valgte da jeg var på visningstime.
Ja, og så måtte jeg nesten le litt i dag.
07.11.08 15:48
Torsdag -> strippeklubb.
Ja, for etter en liten talefeil fra rektor så har jentekveldene våre blitt omdøpt. Strikkeklubb høres jo så kjedelig ut i forhold. Pluss at det strengt tatt er bare jeg som strikker. (Vi trenger vel ikke gå inn på hvor mange det er som stripper).
Noen ufokuserte bilder:
Da vi hadde vært der noen timer kom TV'n på og jeg kjente med en gang behovet for å komme meg unna denne forvirrende bråkete boksen som alle satt og stirret på. Så da ble det litt kosing med Fiona før jeg tok kvelden.
Og til slutt en liten historie fra forleden kveld:
Jeg er en kveldsdusjer. Jeg liker å dusje leeenge, så jeg er varm og herlig ren når jeg skal legge med på det iskalde soverommet. Den aktuelle kvelden var jeg ekstra frossen, og jeg hadde vært på trening så det skulle bli veldig godt med en dusj før det ble senga. Jeg hadde akkurat rukket å fordele en raus mengde shampoo i håret, så jeg var totalt innsmurt i skum da vannet plutselig forsvant. Etter en stund panikkartet venting og frysing, måtte jeg nesten ringe til sjefen for teknisk avdeling i kommunen selv om det var litt sent. Sånn i tilfelle det kunne fikses litt kjapt, tenkte jeg. Joooda, de hadde stengt av vannet ja. Og det ville bli borte i en fem - seks timer sånn cirka. Det hadde stått i avisen..
Herlig, herlig. Det var ikke engang mulig å få pusset tennene, langt mindre å skylle av seg de enorme mengdene med shampoo. Det var bare å tørke vekk det verste med en håndduk og gå og legge seg. Men i morgen, tenkte jeg hele natta mens jeg vred meg i senga, i morgen skal jeg stå opp tidlig og starte dagen med en varm dusj i alle fall.
Men hva hadde den idiotiske Rita glemt kvelden før? Å stenge av kranen (det merkes jo ikke at vannet står på når det uansett ikke kommer noe vann). Den hadde altså stått og dusjet i timesvis da jeg sto opp; det var selvsagt tomt for varmtvann og på badet var det ca to varmegrader. Pluss at det var vått over alt. Og som sagt; kun _iskaldt_ vann i kranen. Jeg er ikke særlig ivrig på iskaldt vann klokka seks på morgenen.
For en herlig start på dagen! Sånn hadde det seg altså at Frøken Berg troppet opp på arbeid med litt glissent hår og liiiitt kortere lunte enn ellers:) Men man lærer så lenge man lever. Husk å stenge av kranen, folkens.
God natt.
06.11.08 22:26
Hei, hei,
Hallå:)Det virker nesten som jeg har fått et liv også her nord.
I hvert fall var Malin, Kent - Arne, hundene og jeg på topptur i dag! :)
Goliat rev av seg ei klo i ei strekkmetalltrapp før han kom til oss. Han har derfor en klonerve stikkende ut. Aua! Dette bryr ham over hodet ikke, men da det begynte å blø en del tok jeg på en sokk (som han hadde med i bagasjen sin:). Og DA ble han trist, da!
På turen opp reflekterte jeg over hvor gøy det er å være på tur, og spekulerte litt. Dette burde jeg jo gjøre mye oftere! Hvorfor er det så lenge siden sist...? Så husket jeg at jeg har hatt (og har) betennelse og hevelse i kneet. Jeg er altså ikke noen ener når det gjelder korttidshukommelse:) Men kneet er mye bedre enn på lenge! LITT vondt går jo fint an å leve med.
Vel hjemme ble det en dusj, før turen gikk bort på middag, eplekakebaking og filmkikking. Trivsel!
02.11.08 21:00
Det er uvant å ha fri hver helg.
Men det er trivelig. Jeg trives bedre og bedre her i Finnmark; det sosiale livet har tatt seg kraftig opp, og SNØEN har kommet. Jeg har vel alltid vært klar over at vinter gjør meg glad, men det merkes så enormt godt når man er alene 150 mil unna alle man kjenner. Humøret stiger ufattelig mye av at det er snø og litt kaldt:) Det er helt vidunderlig. Ski-, skuter- eller fottur, jeg stortives uansett. Og spesielt når det er mørkt, av en eller annen grunn. Noe som ikke er en ulempe med tanke på den vinteren jeg har foran meg:)
Det er rart, men sånn er det altså. Jeg er et vintermenneske. Kommer det en halvmeter til med snø nå, ja da blir jeg nok rett fram lykkelig. Til alt overmål er det nordlys her oppe som ikke ligner grisen. Noe sånt har jeg virkelig aldri sett før. Det er ubeskrivelig. Jeg elsker å være ute!
Okei, nok emosjonelt preik for i dag:)
Halloween forløp uten store komplikasjoner, siden jeg ikke hadde kjøpt inn godteri og ikke gadd å åpne døra 100 ganger i løpet av kvelden for å forklare det til alle ungene i bygda. Jeg åpnet for de første ungdommene, de sa "knask eller knep", jeg sa "knep, takk" og de ble stående noget apatiske og glo. Etter en evig lang (fra min side forventningsfull) stillhet, begynte den ene å synge bæ bæ, lille lam. Det her gidder jeg ikke, tenkte jeg, og latet heller som jeg ikke var hjemme de 99 neste gangene det banket på.
Jeg hadde helgardert meg mot eggekasting og lignende ved å gjøre det helt klart for elevene i løpet av skoledagen at jeg ikke er underlagt de samme reglene på fritida som når jeg er på skolen. Skulle det komme til sammenstøt mellom meg og dem, ville det eventuelt heller bli en politisak dersom det nådde slike høyder. Og ja elever, jeg er villig til å gå dit. Ingen kaster egg på huset der jeg bor.
Og det var det heller ingen som gjorde:)
Og nå skal jeg på kalas. Ha det:)