Helg!

I går var Kine og jeg igjen på hundekjøring, og jeg presterte å falle med hele min enorme tyngde oppå hånda med to av fingrene bøyd feil vei. Temmelig redd for brudd, fikk jeg hansken av i vill fart. Det var allerede hovent og blått, men det gikk bra. I dag er det provoserende vondt, og provoserende lite hovent og blått.

Men det er nå i hvert fall en liten kul borte ved ringfingeren da. Selv om jeg synes den skulle vært minst tre ganger større.

I dag tuslet jeg en liten tur opp i åssiden bak huset, for å prøve fjellskiene med feller under.

Ferdig påklistret både glis og feller - klar for tur.

Og det var.... interessant.

Som dere sikkert skjønner så var det ikke noe problem å gå oppover. De var ikke akkurat bakglatte. Problemene kom mer på nedturen, for de var ikke spesielt framglatte heller. Selvsagt fikk jeg av snøen etterhvert, men de lugget og var generelt litt vanskelige å gå på.

Men de er nok geniale på toppturer eller med tung pulk:)

Få opp farta, treige kjerring!

Rød ring rundt huset der jeg bor. Blå pil over Coopen, som er på den andre siden av elva.

I kveld blir det quiz-kveld hos et nabopar, og jeg gruer meg stort til å (atter en gang) få bekreftet at jeg er bekymringsverdig dårlig utrustet med allmennkunnskap.

31.01.09 17:34



Om telefonselgere...

Tidligere hadde jeg mye moro med dem. Jeg satte stor pris på disse mulighetene til å plage plagsomme mennesker fra vettet. For det var virkelig ikke noe problem for meg å vende samtalen fra å være slitsom for meg, til å bli veldig slitsom for dem. Jeg listet det jo til og med opp som en ting jeg liker på "om meg"- siden her på hjemmesiden:)

Men så har jeg tapt meg litt. Eller de har blitt mer pågående, jeg vet ikke helt. Jeg kommer liksom ikke til orde. Jeg har skiftet taktikk, og gått over til å bli mer passiv. Så når de stiller disse spørsmålene sine, formulert ikke som spørsmål men som statements, så svarer jeg på statementen og ikke på spørsmålet.

Som for eksempel:
Selger: Og det må jo alle være interessert i.
Jeg: Jaha.
Selger: Så da gjenstår bare for meg å skrive ned fødsels- og personnummeret ditt, så jeg kan ordne med det nye strømabonnementet ditt.
Jeg: Ja.
Stillhet...

Og så videre, helt til selgeren skjønner at han må stille et ORDENTLIG spørsmål, ikke bare komme med utsagn.
Selgeren: Er du interessert i det, Rita? (Ja, alltid denne bruken av fornavn.)
Jeg: Nei.
Selgeren: Men alle er da interessert i å spare flere tusen kroner i året!?
Jeg: Ja.
Selgeren: Så da vil du ha strømabonnementet.
Stillhet.
Selgeren: Vil du ha abonnementet?
Jeg: Nei.

Men han ga seg jo selvsagt ikke. Til slutt måtte jeg bare spørre ham om han ikke syntes at denne samtalen var litt vel surrealistisk? Joda, det var han helt enig i. Og han skjønte vel egentlig at jeg ikke var særlig interessert i strømavtalen han hadde å tilby. Så lot han meg være i fred.

Men SÅ snakket jeg med Gunnhild, og hun kom med en knakende god ny idé: Repliser alltid med hvorfor det?! (Eller keffår det, som vi egentlig sier da.)

Og jeg måtte ikke vente lenge:) I dag kom samtalen, fra en selger som ville selge meg en "gaveabonnement" på bladet digital fotografering.

Selgeren: Og alt du betaler er 59 i porto for de to bladene, og så sender jeg med en gratis gave (hvilke gaver er det som ikke er gratis?) til en verdi av 400 kroner.
Jeg: Javel.
Selgeren: Så det er jo et supert tilbud, som du helt sikkert er interessert i å slå til på!
Jeg: Javel.
Stillhet.
Selgeren: Er du interessert i det?
Jeg: Nei.
Selgeren: Men det er jo en unik sjanse til å lære om fotografi og redigering av bilder!
Og så husket jeg det:)
Jeg: Hvorfor det?
Selgeren: Fordi det står massevis om digital fotografering i bladet, og det er veldig lærerikt og spennende å følge med på!
Jeg: Hvorfor det?

Etter fire "hvorfor det" så sa han bare Okei, du får ha en fin dag da. Ha det..

Og jeg har begynt å glede meg til disse oppringningene igjen! Hurra:)

29.01.09 16:40


Kveldsbilder!

Kine og jeg tok med oss kamera og stativ en tur ut i kveld.

Og jeg må helt klart øve meg litt på å ikke bli demotivert dersom jeg ikke får til ting sånn som jeg vil det. Jeg ble ikke særlig fornøyd med bildene, og derfor bestemte jeg meg for å legge hele opplegget på hylla. Men det er vel kanskje ikke helt taktikken å velge hvis man vil bli flinkere. Vi får se hva det blir til.




28.01.09 21:35



Beibibilder:)

Jeg ble sittende og se på gamle bilder i går kveld. Så artig å se hvor søt Kine var da hun var helt ny:)

For øvrig er det tydelig at fotointeressen har tatt seg kraftig opp med årene. Per i dag er det temmelig utenkelig at det skulle komme en valp til gårds, og at det i ettertid skulle eksistere bare fem bilder fra den første måneden!

Litt bekymret første kvelden i fremmed hjem - godt med Elis trygge hender å sitte i da:)

Søøøt:)

Nå er det ganske nøyaktig tre år siden Kine kom i hus, og jeg må si jeg lengter litt tilbake til det nusket som jeg engang hadde.




Men allerede i mars var hun blitt en hengslete ungdom med null lubb:)

...og disse nålene må jeg si at jeg ikke savner noe særlig!




27.01.09 20:10



Endelig ble det!

Vær - og føreforhold, samt sykdom i begge leire gjorde at hundekjøringen ikke ble gjennomført spesielt raskt etter at vi gjorde avtalen. Men du verden, det var verdt å vente på:)

Jeg hang etter på ski, og tuppi gikk i spannet.

Kine syntes først det var veldig skremmende å bli lempet rett oppi en gjeng med skumle karer, og montert fast så hun ikke kom seg noen vei. Hun prøvde derfor å bite litt på naboen da han luktet nysgjerrig på henne. Heldigvis var den kjempen av en hund like snill som han var stor, så det ordnet seg uten videre dramatikk. Og etter en liten stund syntes Alf Magne (sjefen sjøl) at Kine gikk som en garvet sledehund. Så det må man vel si seg fornøyd med:)



Det som kjennetegner den forblåste Finnmarksvinteren, er SKAVLER. Steinharde, veldig ujevne formasjoner i snøen. Mine ski - skills har derfor blitt presset til det ytterste i løpet av dagen, og jeg må si jeg gruer meg litt til i morgen. Jeg har da gått en del mil på ski tidligere i vinter også, men så mørbanket og utslitt som jeg føler meg etter denne turen, det har jeg ikke vært tidligere. Det tar faktisk mer på å henge etter enn å gå selv:)


Gutta var rimelig stressa på å komme i gang etter pausen:)

Tuppi syntes at de var litt vel voldsomme, og satte stor pris på å bli løslatt og bundet litt unna.

(Kine er bakerst til venstre)

Flottings! :)

Bildebeviset på at lillejenta var med:)

Vel hjemme var piffen litt borte, og disse to (tvillingene?) klarte å slappe av de også.




...og alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

25.01.09 16:21



God helg!

Jeg har prøvd meg på en liten kronikk! :) Haha! Klikk!

Og ellers kan det nevnes at jeg har kjøpt meg fotostativ for trumfpoengene jeg tjente da jeg gikk på videregående i hjembygda og fylte bensin på Shell. Det må nok prøves i helga.

Og så kan det nevnes at jeg har lært meg et nytt ord. Det vi søringene kaller alpinbriller, skibriller eller sågar skuterbriller, det kalles her oppe for fokkbriller. Ja, man må ha på seg sånne briller når man er ute i Finnmarksværet. Til fots.

Jeg har jo nevnt det tidligere at jeg aldri har opplevd et sånt vær før. Da jeg var ute og gikk tur med en smaaal glipe mellom skinnlua og buffen som dekket hele ansiktet, og jeg hadde så vondt i øynene at jeg holdt på å grave meg ned, da måtte jeg nesten le litt. Og da jeg hørte snakk om fokkbriller på arbeid neste dag, trengte jeg nesten ikke spørre engang før jeg skjønte sammenhengen:)

24.01.09 01:52



Kine er ikke særlig glad i nærkontakt...

Men når jeg kommer hjem fra arbeid, hopper vi opp i senga mi og gooooo'er. Det er koselig. Det synes faktisk hun også, hun elsker det:)


Såååå stor jente!

Jeg har vært i byen i dag, på yrkesorienteringsmesse med elevene.

...og jeg kjøpte meg en lilla drøm til 200 klonel på salgsinnspurt:)

Nå skal jeg på tur med tuppa, på trening, og så skal vi på strippeklubb hos Malin. Med noe lilla garn i veska:)

22.01.09 16:55



Arctic children!

Et årvisst opplegg ved skolen. Man lager lekeapparater i snø, glaserer det hele med vann, og så er det bare å ønske elevene velkommen til å herje:)


Rigging av balanseplanke med tau så man kan gå fra borg til borg.

Bygging av trapp og sklie.

Eller sile, som det visstnok heter her oppe. En sile man kan sile i. Haha:)

Enda ei trapp.

Klatrevegg.

Balansebom i snø, samt glasert tauklatrevegg:)

Brannsjefen tok seg av vanninga:)

Dette var et flott tiltak synes jeg, og jeg GLEDER meg til å se ungene komme av bussen i morgen tidlig:)

Fiona har blitt kjempestor:)

Og hahaaa, jeg har kjøpt acessories til Avensisen:)

21.01.09 21:53



Jaggu fikk jeg brev i posten i dag:)

Til den smukke unge lærerinde - fra Tante Grønn. Et trøstebrev til den syke (som har blitt mye bedre nå altså).

Kunst, brev og ballong!

Jeg ble oppfordret til å skrive tilbake (som om det trengs:), og smelte til med noen ord og noen fisker. Ja, jeg gleder meg til isfiskesesongen starter!


I dag ble jeg invitert til sparkiaden, et årvisst arrangement her i bygda som jeg synes virker veldig gøy. Det er vertsfamilier, spark-ekvipasjer og god stemning. Vertene inviterer, deltakerne skal "pimpe" sparken sin til et eller annet tema (det har vært alt fra Melkøya med åpen flamme på toppen til mer tamme saker) og sparke rundt mellom de ulike hjemmene på forrett, hovedrett og dessert. Alt med nogo attåt. Til slutt drar alle sammen på huset og fester natten lang. Og det må jeg si - for et genialt opplegg:) Fantastisk!

Dette er noe av sjarmen med å bo på en sånn knøttliten plass:) Jeg gleder meg. Foreløpig er den største bekymringen egentlig det å finne en partner å sparke rundt med. Det er nemlig temmelig strenge regler. Man får ikke komme alene. Så her må innsatsen trappes opp:) Jeg har heldigvis nesten en måned på meg.

20.01.09 20:13



Og jeg har lagt til et SITAT! :)

17.01.09 00:05



Jeg er fullt klar over...

...at jeg med denne bloggposten står i fare for å virke som en selvopptatt ego liten drittunge. Men det er jeg ikke altså. Helt sant!

Det har seg bare sånn at det blir litt kjedelig å ta bilder av Kine i lengden. Synes hun også, som dere har sett.I dag prøvde jeg derfor å være litt kreativ på min egen bekostning.

Jeg trenger venner som vil la seg fotografere!

Og vet du hva, jeg gidder ikke gjøre det sånn at bildene passer inn mellom strekene:)

Jeg prøvde å virke litt sart da;) Synes jeg lyktes over all forventning med det, utgangspunktet tatt i betraktning:)

Og litt som meg selv!

Marokkansk tema:)

Jeg tror jaggu jeg har kommet litt mer i kontakt med min kreative side etter at jeg flyttet hit nord:)

Og for å ta det hele ned litt; her er bilde til dere som såg det groteske såret til Kine da vi var hjemme i jula, og lurer på hvordan det går. Det går storartet:) Hun er kjempeflink jente, tropper opp på badet morgen og kveld for rensing (veldig ubehagelig da det var på det verste) og salve.


17.01.09 23:01



Jeg var litt bedre form i morges!

Derfor tenkte jeg å tusle ned fra sofaen og ned på gulvet, og ta noen bilder med Tuppa. Jeg gadd ikke å rigge meg til skikkelig, det får jeg heller gjøre siden. Foreløpig ble det bare noen bilder i det ene hjørnet på stua. Med alt for høy iso, oppdaget jeg etterpå (kornete bilder altså).

Uansett; for en DIVA jeg har å gjøre med. Tuppi var ABSOLUTT ikke interessert i noen photoshoot, noe de aller fleste bildene bærer preg av.

Gå vekk, ekle menneskedyr.

You bore my brains out.

Så FIN og FORNØYD!

Kooos...

Sur.

Jeg er glad i henne likevel:)

Til slutt kappet jeg av hodet og la det på saueskinnet. Men tror du jaggu ikke det klarte å se misfornøyd ut da også.

Merkelig nok ble hodepinen temmelig mye verre av denne bittelille ekspedisjonen opp fra sofaen, og nå har jeg tross alt vært stasjonert her i nesten en uke. Jeg er bekymret. Jeg BØR bli frisk i løpet av helga.

Det er tydelig at jeg trives veldig godt på arbeid, det merker jeg nå som jeg ikke får vært der. Og så merker jeg at når jeg skal være i mitt eget selskap i lange tider, da passer det best å være på tur eller i det minste ha muligheten til å aktivisere seg litt. Det å være konstant innendørs helt alene i ei uke, det passer meg dårlig.

16.01.09 13:49



Situasjonen er temmelig lite forandret siden sist:(

En stadig optimisme på kveldstid blir snudd til realisme i løpet av (våke)nettene og jeg er fortsatt hjemme fra arbeid. Nå har hodepinen kommet for å ta meg, og coop-ekspressen kom i dag innom med paracet. Slik at jeg forhåpentligvis får sove litt mer enn tre timer i natt. Denne gangen var det med litt frukt, kanskje det hjelper mer på helsa enn det riskrem gjør:)


I tillegg til å forsyne meg med alt jeg trenger, har Malin hevet stemningsnivået her hjemme et par hakk ved å gå tur med Kine. Jeg skjønner nå hvor skummelt det er å venne hunden sin på å gå lang tur hver eneste dag, når man plutselig kan bli satt ute av spill i lange tider. Kine har vært veeeeldig misfornøyd med tingenes tilstand, men humøret steg heldigvis et par hakk i går da Malin kom og gikk langtur med henne:)

Ellers så må jeg vel prøve å komme med annet enn klaging og syting (bæs som det kalles her oppe), og jeg presenterer derved en ukjent side av meg selv:

Da jeg malte kåken, malte jeg også et bilde på ca 60 ganger 60 cm.

Alle besøkende så langt har antatt at det er kjøpt fra en ordentlig kunstner:)

Inspirert av Finnmarka. Hvem skulle tro jeg hadde det i meg? :)

15.01.09 17:24



Jeg har blitt syk...

Etter x antall spørsmål fra elevene i går om "har du en dårlig dag eller???" så innså jeg det selv på slutten av dagen... Nei, jeg hadde det ikke spesielt bra. Jeg var som vanlig ikke særlig vanskelig å lese, men det var jo tross alt litt overraskende at de merket det før jeg merket det selv. Det tyder vel kanskje på at jeg er temmelig blid sånn til vanlig da:)

Dagen i dag har blitt tilbrakt slik.

Jeg måtte dra hjem tidlig fra jobb i går, og ble liggende i koma hele dagen. I dag er allmenntilstanden bedre; jeg har ikke lenger vondt og varmt og kaldt over alt hele tiden. Nå har det zoomet inn på halsen og hodet. Og så lenge jeg ligger heeeelt stille så går det stort sett greit. Etter omtrent 20 timers søvn er jeg nå faktisk i såpass til form at jeg blogger. Hurra:)

Jeg dristet meg i dag til å spørre treningskompisen om å stikke innom butikken og kjøpe en grandis til meg etter arbeid (jada, det er grusomt å ikke ha mamma til å varte opp når man er dårlig) og da jeg sto på kjøkkenet og pakket ut av posen måtte jeg rett og slett le:)

Bedre get well - presang kunne jeg vel ikke fått!


Så nå er det levende lys, sofa og riskrem som gjelder.

Men huff, nå har jeg vært våken i to timer eller noe sånt. Og jeg er utslitt. Så her må det snart soves litt igjen!

PS! Famous quotes - siden er oppdatert! :)

13.01.09 16:52



Her er det skammelig lite å melde...

Jeg er ikke spesielt meddelssom for tida. Rart.

Uansett; jeg har prøvd meg litt på HDR. Fotogreier.

Vanskelig. Jeg tror det blir litt lettere med mer lys i været, litt mer liv på himmelen.

Men dette ble jo ganske bra:) Dette var etter at jeg oppdaget bracketing. Eller ser det bare ut som et vanlig bilde?

Det er fort gjort å se seg blind på ting man sitter og knoter med, så det er jo godt mulig at jeg har redigert meg tilbake til et heeeelt vanlig bilde:)

Uansett - dette var gøy så dette er det bare å øve mer på.

I kveld skal jeg i 40 - årskalas.

I tillegg på at jeg satser hardt på OL - gull i å ta avsnitt.

Ha

det

bra!

10.01.09 17:48



Jaudå...

I dag var det litt uvisst en periode om ungene ville komme seg hjem, siden veiene var stengt og bussene dermed ikke kom seg noen steder. Etter litt venting kom bussen endelig, men ikke alle veiene blir ploget siden været er så ille. Enkelte ble derfor med kjentfolk hjem for å overnatte til i morgen.

Kombinasjonen nedbør i tillegg til lett snø liggende på bakken og storm, gjør at det fyker hvitt i alle retninger. Over alt.


Merk at det er snø oppunder taket på postkassestativet:)

Bildet av Kine forsvant i et vindkast. Men båndet kan skimtes til venstre for midten.

Kine har en herlig eskimomysing med øynene når vi er ute, og vil helst gjemme seg i ly av meg:)

07.01.09 16:19



God dag, godtfolk!

Jeg har blitt forklart i grundig detalj hvordan repeateren vi bruker gjennom folkehjelpa egentlig fungerer. Mobilen på haugen er repeateren, Bror og jeg er mandarinskallene på hver vår side av fruktbollen. Mulig vi ikke synes så godt på bildet da, men takket være repeateren klarte vi å snakke med hverandre på radio selv om den store eplehaugen var mellom oss.

Så nå vet jeg litt om mottak og sending og kanaler og diverse.

Og ellers så ble lørdagen tilbragt på ei isoporplate som var ca en kvadratmeter. Jeg var nemlig med som flaggvakt på skutercross. Et artig konsept som jeg aldri har vært med på før. Man plasserer ut flaggvakter på sentrale punkter i løypa (svinger, hopp og lignende) og så veiver vi med ulike flagg på ulike tidspunkt. For eksempel dersom noen velter like over hoppet, så veiver vi med gulflagget slik at de som kommer kjørende skal slakke ned og ikke treffe dem.

Og før hvert løp, veiver vi med grønnflagget dersom alt er OK.



De som driver aktivt med snøskutercross er uten tvil gale, gale mennesker, og det fikk vi da også bekreftet mange ganger i løpet av mandagen. Jeg var utplassert på et litt skarpt hopp, og ettersom det spisset seg utover i finaleheatene fant noen selvsagt ut at de kunne utvide banen litt og kjøre litt nærmere der vi sto. Der var det jo ikke like oppkjørt. Vel og bra, men det tok jo selvsagt helt av. Greit nok at de hoppet så langt ut at de landet langt utenfor banen, men verre var det at de sneiet oss med ca to cm klaring i vill fart (ja helt sant! okei, kanskje tre cm da) så kantstikkene og brannslokningsapparatene flagret rundt ørene våre. Det ble verre og verre, og jeg må innrømme jeg syntes det var helt okei at det ikke var flere løp da A - finalen var over. Men gøy var det så lenge det varte:)

Da jeg returnerte til Risvoldkåken etter endt dag, kokte Trond mat og jeg pisket krem med lynets hastighet.


Hahaaaaa! :)

Og jeg traff Gunnhild, som naturlig nok ville ha presisert at jeg fikk FLERE OG BEDRE gaver fra henne enn den lille pecker'n jeg blogget:)

Goliat ble igjen i Trødelagen, siden mamman hans ikke klarte å skille lag med ham igjen. Så da får vi håpe at de finner en allergivennlig ordning som hele familien kan leve med:)

Nå er Kine og jeg installert i Finnmark igjen, og her har vinteren kommet mens vi var borte. Og det er seriøst et vær som ikke kan beskrives. Jeg har aldri opplevd maken. Dette må man nok prøve før man forstår hvordan det er:) For tiden er det i hvert fall stengte veier og kolonnekjøring for dem som skal herifra, brua svaier så man blir kvalm av å kjøre over den, og det uler sånn i huset at jeg ikke får sove om natta. I tillegg til at det er stappmørkt da.

Det er altså ikke mye til turvær, men de lokale beroliger med at det blir nok bedre litt uti mars.

Sånn er alle vinduene på skolen.

05.01.09 17:43



Godt nytt år! :)

Jeg fikk en litt usaklig gave av Gunnhild i jula...

Grow a pecker!

Optimistisk og spent fylte jeg husets største bolle med vann, og la vidunderet i bløt.

Og nå, x antall dager etter, må jeg si at "enormous proportions" tydeligvis er relativt:)

Og så har Vivian og jeg vært på sledetur. Det var TRIVELIG!

Stormin

Han har på seg sokker:)


Gutten i røyken!

Og ja, jeg har kjøpt meg SNØSKUTEEEEER!!! :) En KLAR oppgradering fra min gamle:)

Me so happy!

En stor takk til Bror for organisering av kjøp og henting av vidunderet.

Og jeg har forskrekket bevitnet at godseieren helt klart brenner lyset i begge ender. Her er det på tide å roe ned litt!

Og så har jeg oppdatert mine famous quotes! (Finnes i menyen til venstre.)

02.01.09 14:00