Lørdagstur.
Flotte greier, jeg og Hr. Fusion var ute og rocket sammen med en gjeng lokale.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag! :)
28.02.09 15:29
Det har snødd her! :)
Ja, og så har jeg vært på Ungdommens Kulturmønstring i kveld. Flotte greier, flotte elever! :) Nesten så man blir litt stolt når man ser hvor flinke de er! Selv om det naturligvis ikke er min forjeneste i det hele tatt! :)
Og nå skal jeg bort og nyte livet;)
27.02.09 22:24
Tagging er flotte greier.
Særlig når man mangler annet å skrive om:)
Janne Helen har tagget meg, og da er det bare å gjøre som man får beskjed om!
Her følger ordren:
1 - Gå til wikipedia. Klikk på "tilfeldig artikkel". Den første tilfeldige artikkelen du får opp, er navnet på bandet ditt.
2 - Gå til "tilfeldige sitater". De siste fire eller fem ordene i det siste sitatet på siden, er navnet på albumet.
3 - Gå til flickr og klikk på "utforsk de siste syv dagene". Det tredje bildet er coveret ditt.
Jeg har jo alltid drømt om en musikk-karriere, og gledet meg stort til å se resultatene. Særlig siden Janne Helen og Jan Oscar hadde så morsomme og proffe resultater. Seriøst, klikk på linkene og se. Jeg hadde altså litt tro på at jeg skulle få se noe som virkelig kunne vært mitt produkt som artist.
Jeg lånte coveret av Jan Oscar og limte inn mitt bilde på det. Ups, bildet har jeg glemt hvor jeg fant. Det er vel ikke helt bra... Uansett; jeg tror nok at jeg må prøve dette igjen en gang og se om jeg klarer å få noe som er liiitt mindre syre. Muligens må jeg jukse litt da. Vi får se.
Nå er jeg helt kake etter kveldens foreldremøte, og jeg skal straks finne senga.
God natt! Hilsen The Artist Formerly Known As Greater Short- nosed Fruit Bat:)
25.02.09 21:42
Her er det lyst og flott.
På morgenen i halv åttetida er det helt som på dagen.
Elstarten til baperten min er ankommet Hammerfest, og den skal Tuppi og jeg dra og hente på torsdag. Jeg har ordnet avtale med en av de lokale heltene om å montere den. Han sveiset buret til Kine tidligere (ja, hun har faktisk klart å få sprinklene til å hagle) og da jeg spurte om han kunne tenke seg å hjelpe meg denne gangen også, mot hard cash, fikk jeg positivt svar. "Det kan la sæ ordne. Kan også ta betaling i naturalia."
For øvrig så fikk jeg to inkassovarsler på betydelige beløp her om dagen, noe som førte til at jeg (som vanligvis er en relativt fattet og ubekymret dame) ble sittende og vugge fram og tilbake i sofaen mens tårene trillet. Jeg er da ikke akkurat noen økonomisk gudegave, men SÅ ille har det aldri vært tidligere. Og at jeg skulle drevet på sånn uten å engang få det med meg selv var skremmende. Nå har det rablet for meg, tenkte jeg. Nå blir det verge. Det måtte jo liksom skje før eller senere, men huff det er trist likevel. Et par nervøse mailer om betalingsutsettelse senere, og det viste seg at det hele skyldtes feil fra utstedernes side. Puh! Snakk om lettet trønderdame! Det er jo nesten så jeg burde FÅTT penger for den følelsmessige påkjenningen jeg ble utsatt for.
Jeg er temmelig redusert for tida, lå hjemme og sov etter arbeid på torsdag og fredag, og i helga var jeg helt utslått på sofaen. Denne uka har jeg derfor permittert meg selv fra de kontinuerlige ettermiddagsaktivitetene (skyting, hundetrening, mennesketrening * 2/3) og akter å gjennomføre kun strippeklubb her i huset på torsdag. I går satte jeg meg rett ned etter arbeid, og reiste meg ikke før klokka 19. Uten at jeg hadde gjort noe spesielt (jeg hadde for eksempel ikke rørt dataen, blader eller bøker), bare vært apatisk.
Det er rart å bare ha skikkelig lyst til å være hjemme hele tiden hver dag, men jeg unner meg det og regner med at utferdstrangen kommer tilbake når allmenntilstanden stiger igjen.
Farvel.
24.02.09 19:51
Jeg har fått meg TV!!!!
Hvem skulle tro det? :) Ikke jeg, i alle fall. Men så har det seg sånn at jeg har elever som har veldig omtanke for frøkena:) Faren til ei av jentene jobber på en plass der folk leverer inn TVene sine når de har kjøpt seg flatskjerm, og far og datter kom innom her om dagen for å sørge for at trønderbataljonen slapp å høre bare på radio:)
Jeg begnte å glede meg skikkelig til å kule'n og bli underholdt, og bestilte meg riks-tv boks på nett.
Ja, riktig. Et kort. Som ikke var med i pakken. Fordi noen hadde gjort en feil. Gaaaaaah!
En rask samtale til kundeservice bekreftet mistanken min. "Men det ble innlevert på postterminalen her i Oslo i går kveld klokka ti, så du burde vel ha det innen i morgen." Hvorpå jeg repliserte at jeg bor på nordpolen, og tviler STERKT på at jeg har noe som helst her i morgen. Joda, det hadde jo tatt fem dager fra de sendte boksen og til jeg hadde den, kunne han se. Og siden det idiotiske kortet også skulle sendes som pakke, og det er søndag straks, så har jeg det vel her innen... Bah.
Og ellers så har jeg endelig fått roet meg såpass at jeg klarer å skrive om det traumatiske synet som møtte meg da jeg kom hjem fra arbeid for tre dager siden. Kine har nemlig litt problemer med å være hjemme alene. Hun blir destruktiv. Det hele gikk veldig fint da Goliat var her, men nå har vi har et lite tilbakefall. Dette fører til at hun ikke får ha herlige puter og dyner i buret, men må nøye seg med noen fleecepledd som stadig blir mer og mer oppspist.
På tirsdag derimot, hadde hun ikke spist på pleddene sine. Hun hadde hoppet rundt på soverommet mitt med det enorme stålburet. Og da får man tak i mer spennende inventar vettu. Da jeg kom hjem og så at hun hadde spist opp gardina, sengeteppet, dyna, og ei dunpute så svartnet det rett og slett helt for meg. Jeg visste at jeg burde tatt bilder, men jeg maktet ikke. Jeg burde tatt bilder av fjærene. Av det enorme sengeteppet, som var trekt inn mellom alle sprinklene så jeg måtte ta spenntak for å få ut lasene. Av dyna og dynetrekket som var historie. Men jeg hadde nok med å prøve å være såpass "pedagogisk" at Kine ikke skulle bli redd meg for resten av livet.
På kvelden spekulerte jeg litt på hvordan jeg skulle ordne ting neste dag for å unngå gjentakelse av suksessen. Til slutt fant jeg ut at jeg faktisk hadde vindushemper (sånne som brukes til hyttevinduer) i den relativt rikholdige verktøykassa mi, og kombinert med karabinkroker ble det årnings.
Det er selvsagt trist at hun ikke kan legge seg ned og slappe av når jeg er på arbeid. Stakkars jente som har det så fælt når hun er alene. Men det er liksom ikke så mange alternativ heller.
Og av diverse åpenpare grunner så får hun ikke disponere senga mi fritt når hun er hjemme alene. Det som er igjen av den, har jeg nemlig planer om å ha en stund til.
20.02.09 16:01
Lite spennende på gang for tida.
Vi har hatt besøk av Maria og den veeeeldig lille og veeeeldig søte Nemi!
Og ellers så har Kine blitt en relativt avslappet dame, som det går an å ha med rundt omkring. Det hadde jeg aldri trodd for et par år siden:)
Dette vervet har skaffet meg nye bekjente; karer på 40+. Og faktisk et par på over 70. Supre folk:)
Etter en liten tur til legen, viste det seg at jeg har betennelse både i kneet, og i begge øynene. Litt av en spredning!
Heldigvis finnes det øyedråper som gir umiddelbar lindring, og derfor går det MYE bedre på den fronten. Jeg ser ikke lenger ut som at jeg har fått bank, og det er ikke særlig plagsomt mer. Jeg skulle bare ønske det fantes knedråper som ga like bra effekt:)
19.02.09 16:06
Sparkiade!
Oppmøte utenfor Coopen, med trekking av hvor man skulle spise forrett.
Det var forferdelig dårlig sparkføre, og siden vi hadde blålys (type orange brøytebillys) koblet til et 12 volts bilbatteri, var sparken vår heller tung å slite med rundt omkring.
Forretten ble inntatt hos Mona og Andreas:)
Ja, det var virkelig en fin kveld:)
15.02.09 20:35
20 minus og flott vær!
Jeg våknet i otta i dag, en ypperlig anledning til å bape litt rundt mens det enda var SOL! Problemet var bare (som fryktet) at jeg ikke hadde sjangs til å starte skuteren. Det er ikke elstart på den, og med så mange kubikk kombinert med så mange kuldegrader, kombinert med at jeg ikke er en mann på 100 kg, så ble det problemer. Etter at jeg hadde dratt ca 50 ganger uten tegn til liv, kom Andreas og hjalp til. Han er en stor mann, og selv han hadde problemer. Det er altså store muligheter for at skuteren blir byttet ut.
Det går jo nesten ikke an å ha en skuter som man ikke får start på uten mannehjelp:) Så da ble jeg deprimert og lei meg.
Men alle gode ting er tre, så jeg tenker vi prøver enda en gang jeg.
I kveld blir det sparkiade, en ypperlig anledning til å bli kjent med bygdas innbyggere. Jeg gleder meg!
14.02.09 16:33
Jeg har fått meg et bittelite spisestuebord:)
Så nå har jeg gjort om litt her, og ordnet med en liten kjøkkenkrok.
Det stuebordet jeg har nå, ble kjøpt brukt i Trondheim. Jeg fikk det temmelig billig, og mye av grunnen var ringene etter våte kopper og glass som hadde stått på det. Jeg brukte derfor ti minutter i sommer på å slipe det ned, og har deretter prøvd å unngå å få nye merker. Inspirert av et bilde jeg så på denne frokostbloggen, spurte jeg på nyåret min kjære mor om hun kunne tenke seg å hekle noen små rundinger til å sette kopper og slikt på (jeg blir så sint og aggressiv at jeg føler for å brekke heklekroken og kaste garnet pokker i vold, bare jeg prøver å hekle EI maske. Det er jo for pokker UMULIG å få med tråden tilbake gjennom den ekle maskegreia som bare strammer seg til). Og joda, en veldig kort stund etterpå kom de i posten:)
Det foregår et storstilt hemmelighetskremmeri for tiden, i forbindelse med sparkiaden. Man skal finne på et aktuelt tema fra lokalmiljøet eller verden forøvrig, og pimpe sparken. Og overraske resten av gjengen i morgen kveld når det braker løs. Partner in crime var her i går på sparkpimping, og det var en trivelig kveld.
Og partner in crime hadde jaggu vært bortom kjøleskapet hun også, og fått knotet ned noen av tankene hun har for tida:)
Og til slutt en sjokkerende nyhet:)
13.02.09 22:03
Nå blir det litt pjatt her...
Jeg vet ikke helt hva som skjer, men jeg er i hvert fall heeeelt tappet for kreativitet og fotognist for tida. Jeg håper det bedrer seg i helga, når jeg har muligheten til å komme meg ut en tur mens det er lyst, og i tillegg skal på sparkiade.
Uansett, etter å ha surfet litt rundt på diverse blogger, har jeg sett flere lister over hvorfor det er fint å være dame. Siden jeg ikke har noe som helst vettugt å komme med, kan jeg jo like så greit lage en sånn liste jeg også. Så mister jeg kanskje ikke alle leserne mine i denne bloggtørkeperioden.
So, here it goes:
1. Man kan gå i kjoler. Dette er i seg selv grunn nok til å sette pris på livet som dame:) Kjoler er såååå morsomme og (mange av dem er så) FINE! Før gikk jeg ikke i skjørt engang, nå er det
om å gjøre å bruke enhver festlig anledning til å få luftet en kjole. Og så er det lettvint! Ingen bekymringer over kombinasjoner, om toppen
passer til underdelen og så videre. Ulempen med kjoler er at de ikke kan varieres i like stor grad som skjørt og topper. Man bør altså dryge det
litt mellom hver appearence i samme kjole. Ok, nok om det.
2. Man kan (innen rimelighetens grenser) gråte når verden går en i mot, eller man blir rørt. Menn derimot, bør holde
følelsene inni seg. Jeg får noia av menn som gråter. Da skal det
være noe ILLE som har skjedd. Ellers blir det veeeeeldig merkelig.
Mulig jeg er litt sær her da, men det er skikkelig freaky synes jeg. Nå skal jeg kanskje ikke snakke så høyt om dette, siden jeg
har grått selv og gjort utallige situasjoner freaky. Likevel; jeg synes
at kvinner har mer slack når det gjelder gråting.
3. Man kan vinne enkelte situasjoner lett på grunn av at andre tror kvinner har sånne og slike egenskaper. Når Bror for eksempel
kommer
mot meg med en ting som har en edderkopp på, og prøver å jage meg rundt. Da kan jeg mose edderkoppen med fingeren, og vips. Rollebytte. Jeg
kan bruke gørra på pekefingeren til å jage en hylende bror i vill panikk rundt omkring.
Og så videre. På dette
punktet kunne jeg nok nevnt eksempler i hopetall.
4. Man kan late som at man ikke klarer ting, og dermed slippe å gjøre ting som er pes. Og ingen så mye som løfter på et øyebryn. Når
man er litt lei og rett og slett ikke orker, da er dette punktet veldig greit å ha. Selvsagt skal (og kan) kvinner ordne det aller meste selv,
men det er jaggu greit å benytte seg av menns hjelpsomhet innimellom også. Og hadde en mann for eksempel ikke "klart" å ordne opp i tette rør,
ulyder i bilen, eller å bære med seg x antall stæsj til klasserommet/gymmen/filmvisningstime, så hadde nok han blitt stemplet som litt
håpløs. Når en kvinne
ber om hjelp, får hun selvfølgelig hjelp og ferdig med det. Dette punktet må selvsagt ikke misbrukes siden latskapen etterhvert kan gjennomskues.
Eller man blir eventuelt stemplet som hjelpesløs.
Dette punktet er spesielt greit når flatpakkede ting skal monteres.
5. Man kan snakke med sine nære venninner om alt. ALT. Intet problem er for lite, ingen betroelse er for stor.
Her er det selvsagt viktig å velge den aktuelle fortrolige med omhu. Ellers kan det bli en solid backfire. Men dette er nok et punkt
som benyttes av kvinner verden over til enhver tid. Det å bekymre seg eller ha behov for å prate om ting er nok ikke bare en damegreie, men
det er så mye mer rom for å få utløp for snakkebehovet når man er kvinne. Om en mann hadde snakket til andre menn slik som damer snakker med
sine venninner, da hadde nok han blitt rimelig kompisløs i løpet av kort tid. Tror jeg da.
6. Man kan sminke seg. Ingenting redder dagen som litt foundation når man har fått ei kjempekvise i trynet. Eller det er påske.
Jeg har vært på Burstu mang en vinterkveld etter at folk har vært på skutertur hele dagen, og priset meg lykkelig for at jeg ikke er en av de
ekstremt rødmussede tomat -
mennene som rett og slett bare må gå som de er.
7. Man får special treatment. (Type billigere verkstedregninger eller bli med bussen uten billett.)
Hvis man tabber seg ut og nesten meier ned en fotgjenger for eksempel, er det bare å smile søtt så blir det god stemning med en gang.
8. Nå er det jaggu nesten så jeg tror jeg må gi meg for i dag.
God natt!
12.02.09 23:24
Ny uke, nye muligheter:)
Tjallabing! Click.
10.02.09 21:24
Bror er her! :)
I dag har vi vært på tur sammen med Fiona, Anne Kristine og Thomas. Herlig!
Det er skikkelig kaldt for tida, ned mot 20 kuldegrader. Og det merkes at 20 kuldegrader på kysten er noe helt annet enn i innlandet. Når den herlige Kvalsundvinden i tillegg melder seg, da er det virkelig bare å kle på seg dobbelt så mye som man tror er nødvendig. Så blir det akkurat passe.
Det er ikke ofte denne jenta syter, og når hun humper rundt på tre føtter, da er det grunn til å tro at det er noe alvorlig på gang. Men så byttet hun fot etter ti meter, og så kunne jeg med et lettelsens sukk konstatere at det bare er en slags øgle-teknikk for å skåne en fot om gangen mot kulda:) Det morsomste er likevel når hun prøver å løpe på bare TO føtter!
Bror har selvsagt allerede inntatt soverommet så jeg er forvist til gjesteseng på stua. Han har overtatt god-sofaen så jeg er forvist til Kine sin lille toseter. Han har krevd oppvartning i alle retninger uten å løfte så mye som en finger for å rydde fram eller bort. Og han har spist pålegg som om det var gratis. Neida. Joda.
[Update @ 17:51: Bror vil ha presisert at han har smurt på seg ei brødskive selv i dag da han var sulten og det var lenge til middag.]
Og han har vært pingle og klaget på innetemperaturen her i kåken (den synker litt når det er så helvetes kaldt ute). Han fikk drille opp enda en panelovn i stua da, så nå er det levelig selv for søringer her.
Men nå må vi ordne på leia litt her, til folket kommer. (Det er MEGAtrivelig å ha bror på besøk altså, jeg bare terger litt. Neida. Joda.)
07.02.09 17:47
Her er det trivsel og moro:)
Bror er på vei hit på besøk (trailertur), og det er helg og jeg er i fin form og vi skal ha fantasispillkveld her i morgen:) Hurra!
Og i tillegg: hemmeligblogg:)
Nå må jeg panikkrydde og panikkordne til jeg får besøk.
02.02.09 14:00
Jeg har blitt tagget!
Og det har vel aldri skjedd før, så det må nesten forklares for leserne. Det er altså slike utfordringer som går fra blogg til blogg, der man utfordrer andre bloggere til å gjenta suksessen. Janne Helen sendte stafettpinnen til meg, og det var like så greit. For her er det kreativ tørke for tida.
Challenge: åpne bildemappen din på PC’en [eller Macen, hvis det er det du har]. Åpne den sjette folderen og velg det sjette bildet. Skriv litt om bildet. Post det på bloggen din.
Siden jeg har et noe intrikat system i bildene mine, er det ingen sjette folder i bildemappen min. Det er ordnet etter år... Så valgene var 2005 og eldre, 2006, 2007, 2008 og 2009. Derfor tillot jeg meg å velge det sjette bildet i den sjette mappa i hver av de fire mappene som har seks mapper i seg (2009 har bare mappe for januar og februar foreløpig). Hendig nok er mappene organisert alfabetisk og ikke kronologisk, ellers ville vi jo endt opp med bare junibilder:)
Here goes:
Det var sommer, sol og bading på Fersdalen. Vivian, Karina, Drillo, Lex og jeg. Og det var trivsel!:)
Dette var første jula vi feiret på Skogn hos Tommy og Marika, og denne mappa er spekket med halvdårlige bilder av Buster og Oliver (katteguttene der i huset). Tilfeldig nok så havnet vi på et halvdårlig bilde av en juletrekule i stedet. Det kunne blitt ei gullkongle også.
Jeg hadde studiedag og var rundt omkring på Sørlia og tok bilder. Stormin syntes selvsagt at dette var meget interessant å følge med på.
Jeg var på jobb, og vi var med brukerne på Gaute Ormåsen - konsert i Meråkerhallen.
Og til slutt et bilde jeg bare måtte vise dere - jeg savner gullgutten min jeg. Han var noe for seg selv!
Han var virkelig en kul hund - han elsket den bittelille gummibåten sin. Og han slappet av og koset seg som bare det. Ikke verst:)
Jeg vet ikke noen å tagge jeg:)