Venner er livet!
28.12.09 00:29
Jeg er veldig glad i å ta bilder av folk, men det blir alt for sjelden jeg gjør det (som dere vet blir det nå vel mest hunde- og naturbilder:). Gnisten kom virkelig tilbake av å være omgitt av de vakre, herlige hjertevennene mine!



Vel overstått jul!
26.12.09 10:42
Det ble tid til litt hesting før jula satte inn, og nå har Vivian fått etablert en slags kombinert jobb- og fritidsstall i tilknytning til Fossen Rusomsorg der hun arbeider. Stallen er fortsatt under konstruksjon, men ser i alle fall meget lovende ut så langt!
Vivian har for øvrig tatt litt av på hestefronten i det siste.

Så var vi samlet hos Eli og Oliver på julakraut lillejulaften, men på grunn av alles strenge krav til publisering av bilder, ble det bare julekransen som kom gjennom nåløyet:

Og så hang jeg med Gunnhild hele dagen, men der snakker vi i hvert fall strenge krav til publisering. Så henne får dere ikke se i det hele tatt. Videre gikk turen med tog til Skogn, for julefeiring. Og det var lettere sagt enn gjort med hund, hundebur, fotoveske, bag, og poser med julegaver. Heldigvis var Tuppi snill og gammelmodig og lå på saueskinnet sitt.


På Skogn ble det hundegynging, noe Bror og jeg satte mye mer pris på enn hundene gjorde.

Og på min ferd rundt i julehjemmet med kamera, fant vi ut at søstera ble så veldig fotogen i akkurat denne settingen:












Og på første juledag var det på tide å sitte inne og leke med alle gavene. Deriblant et genispill som Marika og Tommy fikk.


Jeg surfet i land alle kategoriene med spørsmål som "Hva het den gule fuglen med Bergensdialekt som bodde med Marianne og Indigo?" og så videre.

Men han hanket inn seieren til slutt, og da var verden i balanse igjen:)
Og nå er Tuppi og jeg stasjonert hos Trond, der vi har musikkskole (jeg fikk ukulele til jul!:) og det er pur trivsel. I kveld blir det julefest på huset. Life is good! :)
Chill, chill, chill.
21.12.09 14:12
I dag har jeg lært noe nytt: Småfugler er latterlig vanskelig å ta skarpe bilder av. De spretter jo lynraskt rundt hele tida!






Og jeg har faktisk litt problemer med å orientere meg i vår egen bakhage, siden veldig mye av skogen er hogd ned. Alt ble liksom så annerledes. Flaut:)




Jeg er hjemmeeeeeeee!
20.12.09 22:00
Jeg har vært på julegaveshopping med Vivian, og så dro vi på en fantastisk konsert i kirka på Stordalen sammen med Eli og Oliver. Dumme meg glemte kameraet:( Ellers er alt fint og jeg er så trøtt, så trøtt. Så nå blir det senga.
Men et lite sitat kan jeg jo legge ut:)
Snart jul!
16.12.09 19:01
Det nærmer seg med stormskritt, nå har jeg egentlig bare tida og veien før jeg er hjemme. Det skal pakkes gaver, pakkes klær og stæsj for en hel ferie, arrangeres juleball, juleavslutning på skolen, deles ut karakterer (som skal skrives både her og der først) og så er det hjemreise. Derfor passer det jo utmerket å bare sitte i sofaen og nerde mens man fortrenger hele greia.




På jobben har vi hemmelige nissevenner i år som i fjor, og min nissevenn er meget interessant. H*n klarer nemlig å få kopimaskina på skolen til å sende meg mail, med vedlegg. Vedleggene er bilder av forskjellige saker, som for eksempel rebusløp til en eske drops festet bak på skrivepulten min.


Så da må jeg vel bare si Hallo kjære nissevenn, og legg gjerne igjen en kommentar:)





Random pics.
09.12.09 16:37







Drillo.
04.12.09 15:31
Han var litt av en fyr, denne karen. Vi møtte han først da vi arbeidet i alpinsenteret, og Vivian tok på seg å passe hunden til en slektning av ei vi jobbet med. Eieren var på sykehuset, og kunne ikke passe ham selv. Jeg husker vi kjørte dit med gammelscorpa og hentet gammelgutten, som sto ute i bånd. Ja, for han var visst en sånn "utehund", som trivdes best ute i kulda.
Vi hadde ikke kjent ham lenge før vi visste at han egentlig var en sånn "komfort-hund", som trivdes aller best der det var varmt og mykt;)

Etter en god stund var eieren hjemme igjen, men klarte ikke lenger å ha hund. Vivian måtte derfor bare si fra når hun ble lei, så skulle de hente ham og avlive ham... Hehe, det var vel ikke så veldig aktuelt.
Litt etterforskning i dyrlegens arkiver brakte på det rene at han var hele 12 år, noe man absolutt ikke merket på ham. Han var en sprek, herlig, glad og leken hund som ikke sa nei takk til litt herjing eller en langtur. Og hva slags rase han var? Nei, det visste ingen. Men det var visst litt boxer i ham.


Etter hvert flyttet vi til byen, og fikk denne øgla i hus:

Han tok oppgaven som oppdragende onkel veldig seriøst, og sto over kurven til Kine og kikket på henne mens hun sov hele den første kvelden. Og senere passet han på å holde den varm til hun ville legge seg;)


Pelsen hans var et kapittel for seg selv, og bading / børsting sto liksom ikke høyest på lista hans over drømmeaktiviteter:)

Det ble mange herlige turer i lag også mens vi var byfolk...

Nå har altså Drillo tatt kvelden (han ble 17 år) og det er trist å tenke på. Jeg har tatt uendelig mange bilder av ham gjennom årenes løp, og da jeg satte meg ned og kikket litt på dem måtte jeg bare vise dere noen.
